Workshopen hadde fokus på; hvordan ha ferdigheter og muligheter til å skape langvarig effekt av medvirkning og sosialt entreprenørskap, som både kan gi muligheter til deg som individ, samt bidra til et bedre nabolag og en bedre verden for alle.
SystemChangers Norway med Sarah Prosser (Ashoka Nordic) og Doruntina Neziri i spissen, stod ansvarlig for workshopen, i tett samarbeid med Tøyen Unlimited.
«Vi ønsker å koble folk! Vi vil koble det som skjer her på Tøyen med resten av verden gjennom å bygge en global bevegelse for Changemaking og SystemChanging ferdigheter og muligheter»
(Sarah Prosser)
Workshopen bygde på viktigheten av at alle ungdommer bør få vokse opp og lære «changemaker-skills» - ferdigheter som de kan bruke for å skape positive endringer for seg selv og andre. Uten disse ferdighetene er det lett å gå i feil retning og faller utenfor. Med disse ferdighetene kan barn og unge komme til å gå ut i verden og skape stor positiv endring, eller de kan skape små endringer hjemme, på skolen eller i nabolaget. Å vite at å medvirke har langsiktig effekt på årsakene bak samfunnsutfordringene vi ser i dag, dvs. på systemisk og mindset nivå, gir motivasjon og en sans for å bli inkludert. Det ble en diskusjon om det er en ny og viktig ulikhet i samfunnet mellom de som har og de som ikke har Changemaking skills.
Det er behov for at alle er med på å gi barn og ungdom mulighet til å vokse opp med disse ferdighetene:
• Empati
• Kreativitet
• Ledelse; kan både vise vei og bli ledet
• Lagarbeid
• Refleksjon
• Handlingskraft
Dette er hovedferdighetene som man fant frem til etter å ha intervjuet Ashoka Fellows fra hele verden, og spurt dem; hva er det som gjorde at du ble som du ble, og at du fikk til positiv endring i stor skala?
"It takes a village to raise a child, it takes an ecosystem to raise a Changemaker."
(Ashoka)
På norsk kan vi påstå at det kreves et helt økosystem å fostre samfunnets SystemChangers! Det vil si at alle barn og unge bør få mulighet til å fostre og mestre ferdighetene, enten det kommer fra foreldre, skolen, fritidsordninger eller venner. Spørsmålet er; hvordan kan vi alle spille en rolle i å tilrettelegge for dette?
I workshopen kartla vi hverandres Changemaking ferdigheter og gnister, samt benyttet metoder for å benytte dette til å sette i gang med konkrete ideer og skape reell systemendring.
Hovedferdigheter - Changemaking skills - som deltakerne kartla hos seg selv under workshopen:
Tålmodighet
Vise initiativ (katalysator)
Ta initiativ når ingen andre gjør det
Lagarbeid
Handlekraft
Empati
Hvor i ditt økosystem kommer disse ferdighetene fra?
«Jeg kommer fra en kultur der jeg alltid har blitt opplært til å hjelpe andre folk, så jeg føler at det har hjulpet meg ganske mye. Generelt er ting bare bedre når du ser det beste i den andre personen..., og hvis du har det bedre så har jeg også det bedre.»
(Sumaya, 18 år)
«Hvis jeg hadde en vennekrets – gutta på en måte – så kunne alle motivere hverandre til å gjøre det beste, liksom. Hvis jeg for eksempel får noe som er bra, så vil jeg også at han andre skal få det som er bra, ikke sant... Jeg har kanskje fått en del av det fra foreldrene mine, og noe fra skolen også.»
(Ahmed, 20 år)
Shad Ibrahim Hussein fra bl.a. Skamløst Nettverk, bidro med inspirasjon til de andre unge, fra sin erfaring med ungdomsbedrift og annet sosialt entreprenørskap som bidrar til systemendringer.
Hvorfor går folk i en motsatt retning?
«Det er veldig komplisert. Men jeg ble veldig påvirket av hvor jeg var, altså omstendighetene har veldig mye å si for meg. Det fikk meg til å reflektere veldig mye, på hvordan min oppvekst var vs. andre, for andre hadde det annerledes enn meg. Så det stedet der jeg vokste opp det gjorde meg veldig reflektert.»
(Shad, 20 år)
GNIST
«Det hele startet med at jeg ble så irritert da jeg dro til ungdomsklubben og spurte om hjelp, så sendte de meg til det lille NAV-kontoret på Sagene, og derfra sendte de meg til NAV-kontoret i Torshovdalen, og derfra sendte de meg til hovedkontoret. Og sånn var det hele tiden. Så jeg ville endre dette, ved at Café B04 skulle være et sted - én portal hvor de unge fikk hjelp med en gang.»
(Shad Ibrahim Hussein, Skamløst Nettverk)
Shad fortalte om hva som har gitt han gnist til å hjelpe unge med å komme på rett kjøl. Han var selv på feil-kurs da han var ung ungdom, men fikk hjelp til å snu. Nå jobber han for å hjelpe unge med å komme vekk fra gata. Han har tidligere gjort dette gjennom å være leder for Café B04 - som han startet opp gjennom Ungt Entreprenørskap og med oppfølging fra Tøyen Unlimited. Nå er han ambassadør for Forandringshuset på Grønland, og har sammen med andre ungdomsarbeidere med egne erfaringer fra gata, startet Skamløst Nettverk og Skamløst Forlag. #SkamløstNettverk jobber for at ungdommer som har havnet i rusomsorgen, på grunn av salg av narkotika og relaterte aktiviteter, skal få hjelp til å bruke sin kunnskap og sine ressurser på positivt vis. Skamløst Forlag jobber for at det skal være lettere for forfatterne å få gitt ut sine bøker og at de skal få bedre betalt per bok.
“Skamløst Nettverk er et helt nytt ideelt AS som vi har starta opp… der jobber vi med ungdommer, forskjellige barnevernsinstitusjoner, NAV, kriminalomsorgen og skoler… Det er på en måte en forlengelse av Café B04.”
(Shad Ibrahim Hussein)
Shad har jobbet både som forskningsassistent på Samfunnsvitenskapelig fakultet med radikalisering, på ungdomsklubb og i NAV for å tilegne seg kunnskap. Han anbefaler andre unge å gjøre det samme, for å få innsikt i det systemet som de ønsker å endre. Shad har også startet en virksomhet for elektrisk varetransport i Oslo, hvor de tjener penger som de kan investere i Skamløst Nettverk. På den måten er de ikke så avhengige av å få midler fra andre, men kan styre det mer selv. Kontaktnettverket som de har opparbeidet seg innen transportvirksomheten bruker de også for å gi jobb til ungdommene i Skamløst Nettverk. Per nå har de en kontrakt på å holde foredrag for 78 000 ungdommer i Skandinavia, og et tett samarbeid med kriminalomsorgen - som bidrar til et bedre tilbud for ungdommer som er underlagt kriminalomsorgen, samt et bedre samarbeid mellom kriminalomsorgen og NAV. Gjennom dette samarbeidet kan Skamløst Nettverk tilby ungdommene oppfølging inntil ett år etter at de er ferdig med å sone straffen sin.
“Vi ønsker å skape en helt ny vri på hvordan ungdomsarbeidet fungerer!”
(Shad Ibrahim Hussein)
De som skaper samfunnsendring brenner for noe – det starter med en gnist!
Deltakerne på workshopen ble bedt om å fortelle personen ved siden av om noe som man hadde opplevd i nabolaget, familien eller på skolen, som var enten gøy og de følte at de var på sitt beste, eller som fikk dem til å føle sterk for at de må sette i gang med å endre for det bedre. Den andre lyttet og kartla «gnistene» som kom frem av fortellingen.
Hva gir oss gnist?
«Da vi hadde den ungdomsbedrift, det var første gang jeg følte en gnist, fordi vi satte oss ned, lagde en plan og gjennomførte det, og resultatene var helt fantastiske. Så det å gjennomføre en endring gir meg gnist.»
(Sumaya, 18 år)
«Jeg tenker på hvis det er barn som er litt utenfor, hvis de barna er ute i skolegården og jeg ser at det er noen av de som trenger mer oppmerksomhet. Hvis det er noen som trenger hjelp, så liker jeg å hjelpe den personen.»
(Ahmed, 20 år)
«Jeg synes det er veldig fint med den passasjen som er når jeg går forbi Tøyen skole, på vei til T-banen, med Humlegata hvor det er mange kreative ting, lekeplassen, skolen og ting. Jeg blir inspirert og glad av å gå der.»
(Solveig, 25 år)
FEM GANGER HVORFOR
‘Fem ganger hvorfor’ er en kjent øvelse for å komme i dybden med hva som er de egentlige “rot-årsakene” til at en utfordring i samfunnet eksisterer. Ved å ta tak i og medvirker rundt disse “røttene” kan vi skape langvarig endring i systemet under problemer, og kanskje skifte mindset også. Det er dette vi kaller SystemChange.
- Bladene viser konsekvensene av problemet.
- Røttene viser rot-årsakene til utfordringen.
Deltakerne spilte inn ideer til et tre som viser noen av konsekvensene og rotårsakene til at integreringen i Norge ikke fungerer godt nok:
Dette treet ble utviklet etter innspill rundt konsekvensene og rotårsakene til at unge dropper ut av videregående skole:
Dette ledet til en diskusjon om hvordan man utvikler og lærer empati. Et eksempel på hvordan andre har jobbe med rot-årsaker til en utfordring, som mobbing i skolen, er prosjektet ‘Roots of Empathy’ utviklet av Ashoka Fellow Mary Board. Nå innføres dette til Norge: I Notodden kommune skal alle 4. klassinger gå igjennom et program sammen med sine lærere, hvor de har fokus på empati. Les mer om dette prosjektet, hvor en baby skal trene barna i empatiske ferdigheter som bidrar til å hindre mobbing i barneskolen, her: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/helene-_3_5-mnd_-skal-hindre-mobbing-i-barneskolen-1.14678185
Mer empati i skolen?
«Jeg merket fort da jeg startet på skolen at selv om skolen skulle være et sted der jeg skulle lære, så var det ikke noe som mettet nysgjerrigheten min. Jeg tror jeg kan knytte det til det at gutter dropper ut av skolen mer enn jenter, så tror jeg det handler mye om den måten vi oppdrar gutter og jenter forskjellig. Man merker fort at det er forskjellig kultur for jenter og gutter; at jenter ble straffet mer for å være bråkete i klassen, enn det gutter ble. For gutter handlet det mer om å kunne se mannlig ut og sparke en ball så og så mange ganger i lufta, mens for jenter har man det der «flink-pike syndromet. Det er jo også et stort problem at gutter ikke får lov til å uttrykke følelsene sine, uten at det går ut over maskuliniteten deres.»
(Sumaya, 18 år)
«Selv om skolen skal være en kilde til mer kunnskap, så føler jeg akkurat nå at det er en kilde til mer negativitet, fordi når jeg startet på skolen i første klasse så var jeg veldig klar for å utforske så mye som mulig, men jo mer jeg måtte gjøre for å «åpne opp fremtiden min», jo mindre gøy ble det å være der... Jeg som er vokst om med fire småbrødre vet hvordan gutter kommuniserer, men samtidig er det så stort press på dem. Det er så mange spørsmål og så mange behov, så hvor skal man starte? Men jeg tror lærerne kommer inn med litt stigma, om at gutter må få være frie og ville, mens jenter må være etter den og den malen for å være perfekt. Jeg merket det da jeg kom inn (i skolen) som en typisk gutte-jente, at selv om skolen skulle være et sted hvor jeg skulle lære, så var det ikke noe som mettet nysgjerrigheten min... Det virker som uansett hvor mange ganger vi spør «hvorfor?» så kommer det tilbake til hvordan vi ser på ting.»
(Sumaya, 18 år)
SystemChange og Mindset Shift - det er her deltagere vil at medvirkning også skal omhandle, for å fikse problemer på kortsiktig basis er ikke nok! Derfor vil de utvikler ferdigheter og mestringsmuligheter i hele bydelen for alle ungdommer.
Første steg: IDÉ-SIRKEL
For å utforske hva det første steg kan være for å ta gnisten og Changemaking Skills fra idé til handling, og dermed begynne på reisen som kan endre systemet på sikt ble det satt i gang en idé-sirkel oppgave. Workshop deltakerne ble delt opp i to idé-sirkler, som ved hjelp av metoden idé-sirkel hjalp hverandre med å utvikle hverandres ideer. Det startet ut med at alle skrev ned sin gnist og sin idé til hva som kan være neste skritt for å utvikle denne ideen. Arket med de individuelle gnistene ble sendt rundt i sirkelen, hvor de andre deltakerne bidro med sine ideer, tanker, kompetanser og kontakter som kunne hjelpe gnisten å bli til en mer konkret idé for handling. Til slutt satt alle igjen med gode ideer til hva for et første skritt de skulle ta, for å teste sin idé og sette den ut i livet.
«Særlig for ungdom, så er det slik at hvis du først tar kontakt med noen og spør om hjelp til å realisere din idé, så er det så mye god-vilje, og så mange som vil hjelpe deg med å lykkes. Så gjør det!»
(Sarah Prosser)
Disse lyspærene viser noen av ideene som ble videreutviklet i workshopen ved hjelp av idé-sirkelen.
TRE UNGE OM Å VÆRE EN SYSTEMCHANGER
Etter workshoppen fortalte Bawan (15 år), Solveig (25 år) og Sumaya (18 år) om sine ferdigheter som SystemChangers, hva som hadde tent deres gnist i dag, om de er SystemChangere og hvordan de får mulighet til å være SystemChangers.
Se med:
(Bawan, 15 år)
(Solveig, 25 år)
(Sumaya, 18 år)
Se flere historier fra unge som skaper endring rundt omkring i verden her: https://www.ashoka.org/en/collection/lead-young